Nå har min aller kjæreste vært syk ganske lenge. Lille niesen min har vært kjempe forkjølet med feber og liten matlyst.
Jeg har passet henne litt innimellom, og det er hjerteskjærende å se lille jenta ligge utmattet på fanget til mamma mens hun kjemper for å holde øynene åpne for å få med seg barneTV. Vanligvis hopper hun opp og ned, gjerne på TV`n for å få med seg alt.
Hun har faktisk ligget på magen til Tante og sovet i flere timer. Varm og sliten.
Jeg må jo innrømme at det smelter et ungt Tantehjerte når lille gullet blir så kosete. Men jeg vil jo heller se henne aktiv og glad:)
Jeg har jo lært ganske mye av Thea Maries lille sykeperiode. Jeg har lært hvordan man får en altfor stor stikkpille inn i en altfor liten stump. Uff. Jeg er veldig lei meg for det Thea, men vi får trøste oss med at den hjalp og tok knekken på feberen.
(som tante også har lært seg å måle).
Jeg er den heldigste i verden som har lille gullet til niese. Hun er så fantastisk og nydelig, rampete og sjarmerende. Og det finnes ikke den ting i verden som er bedre enn å sove ved siden av Theamor, mens hun holder tante i hånden og sovner.
Sukk. Selv om jeg er altfor ung og uerfaren til å vite hva meningen med livet er, kan jeg med hånden på hjertet si at stunder som dette gjør det verdt å finne ut av:)
Bli bra kjære Nuffa.
søndag 18. november 2007
En helg i Oslo
I helgen dro jeg på besøk til min venninne i vår kjære (?) hovedstad.
Jeg dro tidlig fredag ettermiddag og kom hjem sent søndag kveld.
Det har vært en fantastisk, slitsom, morsom, herlig og hektisk helg hos Cecilie.
Vi tok oss en bytur både fredag og lørdag.
Men vi rakk også å gå litt rundt i byen på lørdags formiddag/ettermiddag. Og jeg må si jeg virkelig føler meg som en fremmed nesten utenlandsk når jeg vandrer i Oslos gater.
Det er så mye kultur, liv og bråk her, noe jeg overhodet ikke er vant til.
Folk virker stresset, målrettet, kalde og ganske irriterte. Selv om jeg ikke alltid får like god respons når jeg smiler til folk jeg ikke kjenner i Grenland, må jeg si at her var det helt ekstremt. Jeg forsøkte som vanlig å smile til folk jeg går forbi i gatene, men uten hell. Og på en lørdag formiddag på Majorstuen er det stapp fullt med folk i gatene. Så snubling, knuffing og dytting er ikke til å komme fra. Men likevel fikk jeg ingen smil. Så rart. Alt er liksom så firkantet og upersonlig.
Likevel var det gøy å være der. Utelivet var helt anderledes enn i skien/porsgrunn og jeg storkoste meg.
Lørdag tok vi bursdagsfeiringen på forskudd. Vi begynte som på fredag, med rolig kortspill og øl. Det er så utrolig koselig og jeg har virkelig blitt en reser i boms og president. Skal si jenta har talent i kortspill.
Vi så forsåvidt Norge-Tyrkia og, men det var ikke mye å se på. Arg.
Og verst av alt. Jeg er i dyp sorg, selv om mange ler av meg for det her. Først mister vi Grethe Kausland, og deretter går vår kjære Trond Kirkevaag bort. Jeg ble rett og slett helt fra meg. det er utrolig trist at vi nesten har mistet alle de fantastiske gode, gamle norske skuespillerne. En hel verden forsvinner når vi mister dem. Det er ingen over og ingen ved siden. Bare tenk på Arve Opsahl, Leif Juster, Benny og Kjell, Aud Schöneman, bakemester snipp og blomstermester rosengren, Henki og Lasse Kolstad og alt de og alle de andre har gjort for norsk teater. De var først ute med stand-up og spilte komedie. De satte opp revyer og gode gamle teaterstykker.
Jeg har blitt mobbet som bare rakkern fordi jeg tar meg så utrolig nær av det når vi nok en gang mister store personer og skuespillere som Trond Kirkevaag. Men jeg kan rett og slett ikke hjelpe for det. Når en av mine største lidenskaper er teater, blir jeg så klart hjerteknust når så fantastiske personer går bort.
Men da er deet knall å ha en blogg. Her kan jeg nemlig skrive så mye jeg vil uten at folk mobber meg. Hehe. Håper jeg da.
Nå er jeg imidlertid hjemme i den grønne hulen igjen. Jeg har til og med fått deilig kake av min skjønne nabo, i og med at hun har bursdag i morgen, 19. Gratulerer kjære deg. Du er så god!
Og nå tar jeg kvelden. God natt.
Namàrie.
Jeg dro tidlig fredag ettermiddag og kom hjem sent søndag kveld.
Det har vært en fantastisk, slitsom, morsom, herlig og hektisk helg hos Cecilie.
Vi tok oss en bytur både fredag og lørdag.
Men vi rakk også å gå litt rundt i byen på lørdags formiddag/ettermiddag. Og jeg må si jeg virkelig føler meg som en fremmed nesten utenlandsk når jeg vandrer i Oslos gater.
Det er så mye kultur, liv og bråk her, noe jeg overhodet ikke er vant til.
Folk virker stresset, målrettet, kalde og ganske irriterte. Selv om jeg ikke alltid får like god respons når jeg smiler til folk jeg ikke kjenner i Grenland, må jeg si at her var det helt ekstremt. Jeg forsøkte som vanlig å smile til folk jeg går forbi i gatene, men uten hell. Og på en lørdag formiddag på Majorstuen er det stapp fullt med folk i gatene. Så snubling, knuffing og dytting er ikke til å komme fra. Men likevel fikk jeg ingen smil. Så rart. Alt er liksom så firkantet og upersonlig.
Likevel var det gøy å være der. Utelivet var helt anderledes enn i skien/porsgrunn og jeg storkoste meg.
Lørdag tok vi bursdagsfeiringen på forskudd. Vi begynte som på fredag, med rolig kortspill og øl. Det er så utrolig koselig og jeg har virkelig blitt en reser i boms og president. Skal si jenta har talent i kortspill.
Vi så forsåvidt Norge-Tyrkia og, men det var ikke mye å se på. Arg.
Og verst av alt. Jeg er i dyp sorg, selv om mange ler av meg for det her. Først mister vi Grethe Kausland, og deretter går vår kjære Trond Kirkevaag bort. Jeg ble rett og slett helt fra meg. det er utrolig trist at vi nesten har mistet alle de fantastiske gode, gamle norske skuespillerne. En hel verden forsvinner når vi mister dem. Det er ingen over og ingen ved siden. Bare tenk på Arve Opsahl, Leif Juster, Benny og Kjell, Aud Schöneman, bakemester snipp og blomstermester rosengren, Henki og Lasse Kolstad og alt de og alle de andre har gjort for norsk teater. De var først ute med stand-up og spilte komedie. De satte opp revyer og gode gamle teaterstykker.
Jeg har blitt mobbet som bare rakkern fordi jeg tar meg så utrolig nær av det når vi nok en gang mister store personer og skuespillere som Trond Kirkevaag. Men jeg kan rett og slett ikke hjelpe for det. Når en av mine største lidenskaper er teater, blir jeg så klart hjerteknust når så fantastiske personer går bort.
Men da er deet knall å ha en blogg. Her kan jeg nemlig skrive så mye jeg vil uten at folk mobber meg. Hehe. Håper jeg da.
Nå er jeg imidlertid hjemme i den grønne hulen igjen. Jeg har til og med fått deilig kake av min skjønne nabo, i og med at hun har bursdag i morgen, 19. Gratulerer kjære deg. Du er så god!
Og nå tar jeg kvelden. God natt.
Namàrie.
mandag 12. november 2007
NB
Jeg glemte jo å ta med at vi har fått nye uniformer. det er en knallgul t-skjorte som det står prisfest på. den er så grusom og veldig veldig gul. Og selvfølgelig, når vi får disse herlige uniformer, DA kommer TA og tar bilde av oss.
Typisk. Og igrunn ganske flaut..
Typisk. Og igrunn ganske flaut..
Jobbhelg på esso
Dette har vært en fantastisk helg. Jeg har jobbet ettermiddagen på verdens beste jobb, Esso på Myren(a).
Men i helgen skjedde det mye rart. For det første fikk jeg kjeft av en kunde fordi antennen på bilden hans knakk. I bilvasken.
Hmm. Ja. Akkurat ja. Jeg hadde nemlig ikke sagt ifra til han at antennen må taes av. Så kunden mente fullt og helt at dette var min skyld.
Dum som jeg var ble jeg ordentlig sinna. Hadde jeg klart å beholde fatningen kunne jeg minnet kunden på det GIGANTISKE skiltet på utsiden av vaskemaskinen, hvor det står:
- Ta av antennen
- skyv speilene inn til siden.....etc.
Makan.
Men tidligere i vakten kom det en kunde som var så lik på Fru Gorgon i Pompel og Pilt at jeg nesten fikk bakoversveis.
Hun var litt virrete og sa:
"Jeg skal ha den varen. Nei ikke den, den andre. den ja. Nei den andre. Og så skal jeg ha den. Den ja, nei nei ikke den. Den andre, den ja!"
Hihi, jeg trodde jeg skulle knekke sammen av latter.
Som om dette ikke var nok, kom det en veldig hyggelig kunde inn på slutten av siste vakten som hadde skikkelig bondedialekt. Og jeg mente ikke å være uhøflig, men som alle bensinstasjonfolk vet, tar man fort til latteren på slutten av en lang vakt. Og jeg brøyt ut i latter rett foran kunden. Heldigvis tok kunden det pent og begynte å le han og.
Utrolig hva som skjer i løpet av en vakt.
Helt til sist må jeg bare si at jeg virkelig har draget på eldre menn. Og da snakker jeg 50-60 års alderen. Jeg ble da sjekket opp av en full eldre mann som var meeeeget full.
Alt i alt var det en utrolig morsom helg.
Og en liten hilsen til Cez: slutt med de "ville du, eller ville du...?"
Kjære alpakka.
:)
Men i helgen skjedde det mye rart. For det første fikk jeg kjeft av en kunde fordi antennen på bilden hans knakk. I bilvasken.
Hmm. Ja. Akkurat ja. Jeg hadde nemlig ikke sagt ifra til han at antennen må taes av. Så kunden mente fullt og helt at dette var min skyld.
Dum som jeg var ble jeg ordentlig sinna. Hadde jeg klart å beholde fatningen kunne jeg minnet kunden på det GIGANTISKE skiltet på utsiden av vaskemaskinen, hvor det står:
- Ta av antennen
- skyv speilene inn til siden.....etc.
Makan.
Men tidligere i vakten kom det en kunde som var så lik på Fru Gorgon i Pompel og Pilt at jeg nesten fikk bakoversveis.
Hun var litt virrete og sa:
"Jeg skal ha den varen. Nei ikke den, den andre. den ja. Nei den andre. Og så skal jeg ha den. Den ja, nei nei ikke den. Den andre, den ja!"
Hihi, jeg trodde jeg skulle knekke sammen av latter.
Som om dette ikke var nok, kom det en veldig hyggelig kunde inn på slutten av siste vakten som hadde skikkelig bondedialekt. Og jeg mente ikke å være uhøflig, men som alle bensinstasjonfolk vet, tar man fort til latteren på slutten av en lang vakt. Og jeg brøyt ut i latter rett foran kunden. Heldigvis tok kunden det pent og begynte å le han og.
Utrolig hva som skjer i løpet av en vakt.
Helt til sist må jeg bare si at jeg virkelig har draget på eldre menn. Og da snakker jeg 50-60 års alderen. Jeg ble da sjekket opp av en full eldre mann som var meeeeget full.
Alt i alt var det en utrolig morsom helg.
Og en liten hilsen til Cez: slutt med de "ville du, eller ville du...?"
Kjære alpakka.
:)
lørdag 10. november 2007
jo altså..
Får si jeg er dårlig på blogging.
Hm:)
Nå er det så trist og grått ute om dagen at jeg nesten blir litt ute av meg.
Men til sommeren er det Bahamas med kaptein Sablsen/cez, og jeg gleder meg maks!
Jeg har også bestemt meg for å flytte til Kristiansand til høsten, og utdanne meg som faglærer i drama. Om jeg kommer inn.
Det virker så utrolig spennende, og jeg har nå etter snart et halvt år på allmennlærerlinjen, kommet fram til at det ikke var noe for meg.
Vi har for øvrig drama på allmennlinjen nå også, men det er noe av det verste jeg har vært med på.
Jeg må nok bite i det sure eple og innrømme at jeg muligens hadde litt dårlig innstilling. Men første dramatime på hit var slettes ikke som jeg hadde håpet. Alt vi gjorde var å leke, og det var totalt kaos hele tiden. Alle skulle gjøre de samme øvelsene på likt. Det var ikke snakk om disiplin, folk feiet borti sceneteppet og skravlet i munn på hverandre.
Jeg trodde jeg skulle daue.
Hadde dette skjedd på vgs hadde dramalærern min fått anfall. Jeg savner gode gamle dager på dramalinjen i Skien.
Og ellers går jeg bare og gleder meg til jul. I år skal det virkelig bli en god jul, uten bekymringer, mas og kjas.
Bortsett fa det har jeg nå gitt bort mine aller kjæreste, nydeligste små hjertebarn - rottefrøknene mine, Tia og Marie. Huff som jeg savner de to. Det må dessuten være første gang jeg er uten dyr siden barneskolen. Og jeg liker det overhodet ikke!
Det er helt grusomt, og veldig ensomt og ikke ha en liten venn eller to å komme hjem til etter skole og jobb.
Men vi får nå se, kanskje jeg burde få meg en gullfisk? Hvis jeg er litt sliten en dag og f.eks blir bedt med ut, kan jeg bare si: Beklager i dag kan jeg ikke, jeg har lovet fisken min å være hjemme i dag. Jeg tror jeg kunne hatt mye å snakke om med en fisk. Hm.
Men så var det jammen god natt igjen. Det blir sjeldent noe fornuftig eller interessantt ut av denne bloggingen min. Men den letter nå på tankene i allefall:)
Hm:)
Nå er det så trist og grått ute om dagen at jeg nesten blir litt ute av meg.
Men til sommeren er det Bahamas med kaptein Sablsen/cez, og jeg gleder meg maks!
Jeg har også bestemt meg for å flytte til Kristiansand til høsten, og utdanne meg som faglærer i drama. Om jeg kommer inn.
Det virker så utrolig spennende, og jeg har nå etter snart et halvt år på allmennlærerlinjen, kommet fram til at det ikke var noe for meg.
Vi har for øvrig drama på allmennlinjen nå også, men det er noe av det verste jeg har vært med på.
Jeg må nok bite i det sure eple og innrømme at jeg muligens hadde litt dårlig innstilling. Men første dramatime på hit var slettes ikke som jeg hadde håpet. Alt vi gjorde var å leke, og det var totalt kaos hele tiden. Alle skulle gjøre de samme øvelsene på likt. Det var ikke snakk om disiplin, folk feiet borti sceneteppet og skravlet i munn på hverandre.
Jeg trodde jeg skulle daue.
Hadde dette skjedd på vgs hadde dramalærern min fått anfall. Jeg savner gode gamle dager på dramalinjen i Skien.
Og ellers går jeg bare og gleder meg til jul. I år skal det virkelig bli en god jul, uten bekymringer, mas og kjas.
Bortsett fa det har jeg nå gitt bort mine aller kjæreste, nydeligste små hjertebarn - rottefrøknene mine, Tia og Marie. Huff som jeg savner de to. Det må dessuten være første gang jeg er uten dyr siden barneskolen. Og jeg liker det overhodet ikke!
Det er helt grusomt, og veldig ensomt og ikke ha en liten venn eller to å komme hjem til etter skole og jobb.
Men vi får nå se, kanskje jeg burde få meg en gullfisk? Hvis jeg er litt sliten en dag og f.eks blir bedt med ut, kan jeg bare si: Beklager i dag kan jeg ikke, jeg har lovet fisken min å være hjemme i dag. Jeg tror jeg kunne hatt mye å snakke om med en fisk. Hm.
Men så var det jammen god natt igjen. Det blir sjeldent noe fornuftig eller interessantt ut av denne bloggingen min. Men den letter nå på tankene i allefall:)
mandag 22. oktober 2007
Hallo:)
Min første blogg. ikke dårlig.
Siden dette er første innlegg og det kun er 4 og en halv time til jeg skal på skolen, blir det bare et bittelite et.
Men i og med at det er lærer jeg skal bli, må jeg jo holde meg oppdatert på alle sånne internettgreier, som jeg egentlig ikke kan en pøkk om.
Men for å skrive noe ordentlig, kan jeg jo fortelle at min aller bestestevenn er hjemme på besøk, og det er utrolig koselig. (Liverpool er en fryktelig teit by å bo i, hadde det vært Manchester så kanskje;)
Vel, det var det, nå er det god natt for små studentfrøkner.
Namàrie.
Min første blogg. ikke dårlig.
Siden dette er første innlegg og det kun er 4 og en halv time til jeg skal på skolen, blir det bare et bittelite et.
Men i og med at det er lærer jeg skal bli, må jeg jo holde meg oppdatert på alle sånne internettgreier, som jeg egentlig ikke kan en pøkk om.
Men for å skrive noe ordentlig, kan jeg jo fortelle at min aller bestestevenn er hjemme på besøk, og det er utrolig koselig. (Liverpool er en fryktelig teit by å bo i, hadde det vært Manchester så kanskje;)
Vel, det var det, nå er det god natt for små studentfrøkner.
Namàrie.
Abonner på:
Innlegg (Atom)