En helg i Oslo

I helgen dro jeg på besøk til min venninne i vår kjære (?) hovedstad.
Jeg dro tidlig fredag ettermiddag og kom hjem sent søndag kveld.

Det har vært en fantastisk, slitsom, morsom, herlig og hektisk helg hos Cecilie.

Vi tok oss en bytur både fredag og lørdag.
Men vi rakk også å gå litt rundt i byen på lørdags formiddag/ettermiddag. Og jeg må si jeg virkelig føler meg som en fremmed nesten utenlandsk når jeg vandrer i Oslos gater.

Det er så mye kultur, liv og bråk her, noe jeg overhodet ikke er vant til.
Folk virker stresset, målrettet, kalde og ganske irriterte. Selv om jeg ikke alltid får like god respons når jeg smiler til folk jeg ikke kjenner i Grenland, må jeg si at her var det helt ekstremt. Jeg forsøkte som vanlig å smile til folk jeg går forbi i gatene, men uten hell. Og på en lørdag formiddag på Majorstuen er det stapp fullt med folk i gatene. Så snubling, knuffing og dytting er ikke til å komme fra. Men likevel fikk jeg ingen smil. Så rart. Alt er liksom så firkantet og upersonlig.
Likevel var det gøy å være der. Utelivet var helt anderledes enn i skien/porsgrunn og jeg storkoste meg.

Lørdag tok vi bursdagsfeiringen på forskudd. Vi begynte som på fredag, med rolig kortspill og øl. Det er så utrolig koselig og jeg har virkelig blitt en reser i boms og president. Skal si jenta har talent i kortspill.

Vi så forsåvidt Norge-Tyrkia og, men det var ikke mye å se på. Arg.
Og verst av alt. Jeg er i dyp sorg, selv om mange ler av meg for det her. Først mister vi Grethe Kausland, og deretter går vår kjære Trond Kirkevaag bort. Jeg ble rett og slett helt fra meg. det er utrolig trist at vi nesten har mistet alle de fantastiske gode, gamle norske skuespillerne. En hel verden forsvinner når vi mister dem. Det er ingen over og ingen ved siden. Bare tenk på Arve Opsahl, Leif Juster, Benny og Kjell, Aud Schöneman, bakemester snipp og blomstermester rosengren, Henki og Lasse Kolstad og alt de og alle de andre har gjort for norsk teater. De var først ute med stand-up og spilte komedie. De satte opp revyer og gode gamle teaterstykker.

Jeg har blitt mobbet som bare rakkern fordi jeg tar meg så utrolig nær av det når vi nok en gang mister store personer og skuespillere som Trond Kirkevaag. Men jeg kan rett og slett ikke hjelpe for det. Når en av mine største lidenskaper er teater, blir jeg så klart hjerteknust når så fantastiske personer går bort.

Men da er deet knall å ha en blogg. Her kan jeg nemlig skrive så mye jeg vil uten at folk mobber meg. Hehe. Håper jeg da.

Nå er jeg imidlertid hjemme i den grønne hulen igjen. Jeg har til og med fått deilig kake av min skjønne nabo, i og med at hun har bursdag i morgen, 19. Gratulerer kjære deg. Du er så god!

Og nå tar jeg kvelden. God natt.
Namàrie.